Jeget og dets bilder

Gjennom lesning av et representativt og lite kommentert dikt vil artikkelen vise sammenhengen mellom formell nyskapelse og tematikk i Jan Erik Volds tidlige forfatterskap. Joseph Franks billedteori og Slavoj Žižeks «materialistiske» Hegel-tolkning blir anvendt for å beskrive forholdet mellom mentale og språklige bilder (sansebilde og metafor) som en spenning mellom spatial og temporal fremstilling, eksempelvis grafisk og litterært/musikalsk. Ved å sette søkelyset på bildet som formidler mellom sansing og fornemmelse i denne forståelsesrammen åpnet Vold for en versteknisk og kompositorisk fornyelse av poesien i samme omgang som han underminerte den tradisjonelle forståelsen av jeget som subjekt, den substansielle formidler mellom kropp og sjel, ånd og materie.