Kjønn og stemmer i norske medier

I denne artikkelen undersøker vi kjønns- og mangfoldsbalansen i norske medier basert på en kvantitativ analyse gjennomført av Retriever på oppdrag fra Stiftelsen Fritt Ord. Analysen omfatter 8 000 redaksjonelle oppslag publisert i 2024 og inkluderer 11 500 identifiserte talspersoner. Funnene viser en tydelig ubalanse: Menn dominerer som både kilder og artikkelforfattere, og denne dominansen øker med alder. Kvinner og personer med utenlandsk navneopprinnelse får sjeldnere slippe til i posisjoner med definisjonsmakt, som toppledere, jurister og kommentatorer. Samtidig viser resultatene at kvinnelige og yngre journalister oftere velger kvinnelige og yngre kilder, og at journalister med utenlandsk navneopprinnelse oftere inkluderer kilder med tilsvarende bakgrunn. I artikkelen argumenterer vi for at mangfold i redaksjonene bidrar til større mangfold i nyhetsdekningen, og for at kjønns- og representasjonsbalanse ikke bare handler om likestilling, men også om demokratisk legitimitet og tillit til mediene.

Authors

Institutions

Publication Details

Journal
Tidsskrift for kjønnsforskning
Published
2025-12-19
DOI
https://doi.org/10.18261/tfk.49.3.4
Primary Topic
Names, Identity, and Discrimination Research
Type
article
Field-Weighted Citation Impact
0.00
Controls
|||
ALL TIME
JAN
FEB
MAR
APR
MAY
JUN
JUL
AUG
SEP
OCT
article

Kjønn og stemmer i norske medier

Rosalee Nerheim, Guro Dahl Lindebjerg, Malene Augestad
Tidsskrift for kjønnsforskning
Names, Identity, and Discrimination Research
article

Kjønn og stemmer i norske medier

Rosalee Nerheim, Guro Dahl Lindebjerg, Malene Augestad
article en

Abstract

I denne artikkelen undersøker vi kjønns- og mangfoldsbalansen i norske medier basert på en kvantitativ analyse gjennomført av Retriever på oppdrag fra Stiftelsen Fritt Ord. Analysen omfatter 8 000 redaksjonelle oppslag publisert i 2024 og inkluderer 11 500 identifiserte talspersoner. Funnene viser en tydelig ubalanse: Menn dominerer som både kilder og artikkelforfattere, og denne dominansen øker med alder. Kvinner og personer med utenlandsk navneopprinnelse får sjeldnere slippe til i posisjoner med definisjonsmakt, som toppledere, jurister og kommentatorer. Samtidig viser resultatene at kvinnelige og yngre journalister oftere velger kvinnelige og yngre kilder, og at journalister med utenlandsk navneopprinnelse oftere inkluderer kilder med tilsvarende bakgrunn. I artikkelen argumenterer vi for at mangfold i redaksjonene bidrar til større mangfold i nyhetsdekningen, og for at kjønns- og representasjonsbalanse ikke bare handler om likestilling, men også om demokratisk legitimitet og tillit til mediene.

Tidsskrift for kjønnsforskningVol. 49(3)
University of Oslo (NO), Norwegian Institute of Wood Technology (NO)
Openalex Percentile: Top 50%
Names, Identity, and Discrimination Research
AI Navigator

Ask Laika to Summarize, Analyze, and Connect papers live on the map.

Summarize Papers & Methodologies

Extract key findings, datasets, and comparative methods across publications.

Benchmark Rankings & Visual Analytics

Rank top research institutions, authors, funders, topics, and journals by Field-Weighted Citation Impact (FWCI) and paper volume with instant charts.

Connect Distant Disciplines

Bridge topological clusters on the map to find hidden collaborative intersections.