Farger som klang: Else Christie Kielland og atonal musikk

I denne artikkelen blir Else Christie Kiellands Komponisten fra 1934 analysert i lys av modernistisk musikk. Artikkelforfatteren argumenterer for at vennskapet med komponistene Fartein Valen og David Monrad Johansen fra 1924 av var utslagsgivende for Kiellands livslange interesse for lovmessighet i billedkunsten. I et tidlig arbeid som Komponisten er hun tydelig inspirert av atonal musikk. Artikkelen handler om betydningen av å være i et musikalsk miljø og av å bli eksponert for musikk, og artikkelforfatteren tematiserer tverrestetiske samarbeid mellom billedkunst og musikk i norsk modernisme 1925–1935.